Design thinking – fortsatt relevant? Absolutt.
Design thinking dukket opp i en feed her om dagen. Det fikk meg til å tenke:
Jeg hørte første gang om det da jeg studerte pedagogikk.
Senere brukte vi lignende tilnærminger i finans på 2000‑tallet.
Jeg har og jobbet med det i helsetjenestene.
Og nå møter jeg det igjen – gjennom arbeid med teknologi.
👉 Metoden er den samme. Konteksten endrer seg.
Selv om begrepet ofte havner i «buzz»-kategorien, er kjernen fortsatt veldig praktisk – og nyttig:
👉 “Forstå før du løser – og test før du bestemmer.”
Enkelt sagt handler design thinking om å: sette mennesket i sentrum utforske før man konkluderer lære underveis – ikke til slutt.
Hva jeg liker med design thinking? Det er mer handling enn teori.
-Start med mennesker, ikke systemer
-Jobb utforskende, ikke lineært
-Test tidlig – ikke vent på perfekt løsning
-Lær og juster underveis
Hvorfor det er ekstra relevant nå..vi står i en virkelighet preget av:
høy endringstakt, økende kompleksitet, teknologi som åpner nye muligheter
og stadig mer sammensatte brukerbehov.
Mange av utfordringene er det vi kaller “wicked problems”: – uklare
– sammensatte
– i stadig endring
Da fungerer ikke lineær planlegging like godt.
I stedet for å starte med løsningen, starter vi med spørsmålet:
👉 Hvem gjelder dette – og hva trenger de egentlig?
Typisk jobber man gjennom fem steg:
1. Forstå (empati)
2. Definere problemet
3. Idéutvikling
4. Prototype
5. Teste og lære
Men viktigere enn stegene er holdningen: 👉 Du må faktisk ut og snakke med folk.
Et lite eksempel på første steg: (Inspirert av Førsteamanuensis Sarah Joy Lyons-Kokkin)
Tenk deg at du vil utvikle en ny tjeneste for single som er lei av dagens datingapper.
Det er fort gjort å hoppe rett til løsning: «Vi lager en bedre app»
Men design thinking tvinger deg til å stoppe opp:
Hvordan opplever folk dagens løsninger?
Hva er frustrasjonene?
Hva savner de egentlig?
Hva betyr det å «finne noen» i praksis?
👉 Jo bedre du forstår menneskene, jo bedre blir løsningen.
Design thinking er ikke bare for produkter og tjenester. Veldig relevant og nyttig for endring i organisasjoner:
-Start med de ansatte – ikke strukturen
-Involver før løsningen er bestemt
-Test nye måter å jobbe på i liten skala
Vi vet jo egentlig dette: Endringer lykkes først når folk kjenner seg igjen i dem. Dette er altså ingen ny metode. Men den er fortsatt undervurdert i praksis. Kanskje fordi den er så enkel at vi hopper over den.
Så en liten påminnelse til oss alle:
Forstå litt mer.
Løs litt senere.
Test litt tidligere.