Vil KI først og fremst frigjøre tid eller redusere behovet for ansatte? Begge deler tenker og håper jeg. Mange virksomheter opplever nå at teknologien er klarere enn organisasjonen er.
Men først : Etter pandemien har arbeidslivet fått en ny diskusjon: Produktivitet versus trivsel, og dette henger godt sammen med KI debatten tenker jeg.
* Hvor skal arbeidet utføres? * Hvor mye fleksibilitet er riktig? * Hvordan bygger vi kultur og tilhørighet? * Hvordan unngår vi utbrenthet samtidig som vi leverer resultater?
Mange ledere opplever at de må balansere hensynet til virksomheten med den enkeltes behov på en helt annen måte enn tidligere. Kan KI bidra også her, ja jeg tror det.
Så kanskje den viktigste problemstilling er: «Hvordan bruker vi teknologi til å styrke menneskers evne til å skape verdi – i stedet for å organisere arbeidslivet rundt teknologien?»
Det er egentlig en ledelsesdebatt mer enn en teknologidebatt mener jeg. Og jo mer vi overlater til teknologien, desto viktigere blir styring og ansvar.
De fleste organisasjoner har tilgang til teknologi. Det som skiller oss er hvordan vi organiserer mennesker, kompetanse, samarbeid og beslutninger rundt den.
For en ledergruppe i dag kan spørsmålet kanskje formuleres enda enklere: «Hvordan frigjør vi kapasitet til mer dømmekraft, relasjonsbygging, innovasjon og verdiskaping?»
Privat og offentlig sektor står midt i et krysspress, krav om smart bruk av teknologi, effektivisering. Målet er bedre tjenester for innbyggerne, med færre folk. Det siste gjelder ikke bare i helse, men i flere sektorer, de fleste faktisk.
Spennende diskusjoner internt hos oss, og ekstern.
To be continued, helt sikkert i Arendal…
Legg til kommentar
Kommentarer